HISTORIEN OM SKIPPERGATA 3 & KJÆRLIGHETSHISTORIEN
Året er 1838 og Henrik Wergeland går på frierføtter i Skippergaten;
«Jeg var hjertelig glad, naar jeg kunde nyde mine Eftermiddage i Ro for mine Venner; de Skippere, som af og til ligeledes vederkvægede sig med et Glass Shrubb, gjorde ingen Forstyrrelse deri. Dem bemærkede jeg ikke. Mine Øjne fulgte idelig den skjønne Skikkelse hvor hun gikk og stod. Det første, der vakte min Oppmærksomhed, var den næsten ærefryktsagtige Kjærlighet, som Forældre og Søskende ydede hende.»
Slik beskriver Henrik Wergeland selv sin kjærlighetshistorie og beundring til Amalie Sofie der det hele startet i Skippergaten 3 en sommer i 1838. Lite visste man den gang at møtet mellom Amalie Sofie Bekkevold og Henrik Wergeland skal bli et viktig øyeblikk i historien. Inspirasjonen og kjærligheten Henrik opplever og favner om i dette bygget har vært grobunn for utallige verker og en viktig del av norsk litteraturhistorie.
Historien om Skippergata 3 starter med Christian Brinch, forretningsmann og eier av skipsverftet «Kranen.» Brinch sikret seg tomten og fikk bygget oppført i 1836 med to etasjer, kjeller og stall. I kjelleren losjerte i 1838 Peter Svendsen Bekkevold med kone og 8 barn. Hans eldste datter var Amalie Sofie. Det var i kjelleren av Skippergaten 3 han drev en liten bevertning for sjøfolk og det var nettopp her Wergeland skulle møte sin kommende hustru.
I «Hasselnødder» har Wergeland selv fortalt hvordan han kom til nr.3:
«Allerede i de første Renselses- og Opfifnings-Dage fandt jeg, at jeg maatte have en Baad, for at stikke ligeover Fjorden istedetfor at trække den ti Gange længere Landvej omkring. Men Aarer og Seil vilde man stjæle bort fra mig ved Bybryggen om jeg ikke havde et Sted at sætte dem ind paa i Nærheden. Dette fikk jeg Lov til hos den Mand, som nu er min Svigerfader;
I Skippergata 3, anno 2024 Haandtryk har vi valgt å videreformidle Wergelands historie og ånd i form av å skape et vindu inn til 1838..
Det som kanskje var Wergelands beste år. Et vindu inn i en skjenkestue av sin tid med skippere og kaiarbeidere i skjenk og diskusjon. Her finner vi Henrik Wergeland som hovedperson og midtpunkt slik historien beskriver hans livlige og til tider oppviglerske personlighet. Nyforelsket med et langt blikk i retning Amalie Sofie som gjengjeldt, samtidig som det diskuteres med Welhaven.
Welhaven og Wergeland barket ofte sammen, deres disputt en kjent historie og gikk ut på hvorledes dikt skulle bygges opp. Wergeland stod for den mer kunstneriske og frie utfoldelse, Welhaven mente på sin side en skulle følge de mer klassiske regler for diktning. Konflikten deres pågikk i perioden Wergeland kom til Skippergaten 3.
Christian Brinch har også fått sin plass i bildet som den sentrale person han var for tidsperioden og ikke minst for Skippergata 3. Det er plassert ut mange referanser til Wergeland og Skippergata 3 som den historieinteresserte nok vil kunne legge merke til.
Brinch fikk i sin tid bygget skipet Christiania nede på Kranen. Det er plassert hint til kjente Wergeland dikt på veggen. Taffeluret som her er tegnet inn befant seg i Skippergata 3 i den aktuelle perioden og sølvkannen på bordet var en innflytningsgave til Brinch med innskriften «Varigt Held i sikker Havn.» Et lykkeønske som skulle vise seg å stemme godt overens for Brinchs fremtidige karriere.
Torgslaget 17 mai 1829 ble en viktig hendelse for Wergeland, i kampen for vårt selvstyre og han selv som symbolet på nasjonaldagen. Seletøyet i bakgrunnen er en referanse til Wergelands hest Vesle Brunen, siden illustrert av Erik Werenskiold.
Men viktigst av alt er kanskje roårene som skulle bli bindeleddet mellom Wergeland og Skippergata 3. Det var trossalt årene som førte Wergeland til sin store kjærlighet, foreviget i norsk litteraturhistorie og i Skippergata 3.